Kindertotenlieder

Nordic Harmony og Mathias Gillebo

Fra konsert i Fagerborg kirke, Oslo, søndag 27. september 2020.

Gustav Mahler (1860-1911)
Friedrich Rückert (1788-1866)
Arr. Eberhard Kloke (f. 1948)

Kindertotenlieder

Det er gjentakende hevdet at drivkraften bak Gustav Mahlers Kindertotenlieder var biografisk i karakter. Både fra hans urovekkende opplevelser av voldsom barnedødelighet i sin egen oppvekst, og fremfor alt, forestillingen om en forbindelse med tapet av hans eldste datter, Maria Anna, i 1907. Sistnevnte forbindelse fører oss inn i mystiske spekulasjoner som antar at Mahler, da han komponerte sangene i 1901 og 1904, var drevet av en intuisjon om fremtiden, der komponisten foregrep og fryktet hennes død, og sørget over henne i sin kunst.

Mahler skal ha fortalt sin samtidige musikkhistoriker Guido Adler at han aldri kunne ha komponert disse sangene hadde han allerede mistet sitt eget barn. Da han skrev sangene forestilte han seg situasjonen til en far som hadde mistet sine egne barn. Det er sannsynlig at denne faren var hans egen, som opplevde tapet av to barn. Først Isidor, som døde før Gustav ble født, og senere Mahlers yngre bror, Ernst.

For forfatteren av diktene, Friedrich Rückert (1788-1866), er derimot hans tematikken omkring barnedød skapt etter direkte erfaring fra eget liv. Av seks mistet han sine «to kjæreste og vakreste barn». I 1833 pådro hans yngste datter, Luise, seg skarlagensfeber dagen etter julaften. Hun døde nyttårsaften, bare tre år gammel. Hennes fem år gamle bror, Ernst, pådro seg samme sykdom og døde 16. januar. Tre andre søsken hadde også samme sykdom, men overlevde heldigvis. Deres far var lenge utrøstelig, og resten av sitt liv hadde han alltid nært seg et pastellportrett av sine to yngste barn laget høsten 1833, et par måneder før deres død.


It is repeatedly claimed that the driving force behind Gustav Mahler’s Kindertotenlieder was biographical in character. Both from his own experiences of infant mortality during his own upbringing, and above all, the notion of a connection with the loss of his eldest daughter, Maria Anna, in 1907. The latter connection leads us into mysterious speculations which assume that Mahler, when he composed the songs in 1901 and 1904, was driven by an intuition about the future, where the composer anticipated and feared her death, and mourned over her in his art.

Mahler is said to have told his contemporary music historian Guido Adler that he could never have composed these songs had he already lost his own child. When he wrote the songs, he imagined the situation of a father who had lost his own children. It is likely that this father was his own, who experienced the loss of two children. First Isidor, who died before Gustav was born, and later Mahler’s younger brother, Ernst.

For the author of the poems, Friedrich Rückert (1788-1866), on the other hand, the theme of infant mortality is retrieved directly from his own experience Out of six, he lost his «two dearest and most beautiful children». In 1833, his youngest daughter, Luise, contracted scarlet fever the day after Christmas Eve. She died on New Year’s Eve, just three years old. Her five-year-old brother, Ernst, contracted the same disease and died on January 16. Three other siblings also had the same disease, but fortunately survived. Their father was inconsolable for a long time, and for the rest of his life he always carried a pastel portrait of his two youngest children made in the autumn of 1833, a few months before their death.

Nordic Harmony, mellom konsertene

Nordic Harmony skaper et musikalsk verksted!

Vi er inne i en spennende utviklingsfase hvor medlemmer fra vårt ensemble møtes til regelmessige workshoper i Fagerborg kirke. Her leker vi oss med bla. generelle regler for tolkning, ensembleteknikk, kommunikasjon og fleksibilitet. Vi bytter på rollene i orkesteret og gjør solistiske konserter så vel som symfoniske verk med den besetningen vi til en hver tid har.

Her fra torsdagens workshop:
Bilder fra Beethovens symfoni nr. 1 for sekstett og video av Mozart obokonsert akkompagnert av strykekvartett.

 

«Den Tapte Romantiske Tolkningstradisjon»

Vi er klare for andre del av forskningsprogsjektet «Den tapte romantiske tolkningstradisjon» sammen med kunstnerisk leder Are Sandbakken.

Inspirert av historiske kilder søker vi å gjenskape romantikkens spillestil hvor rubato, glissando og redusert vibratobruk er tre av kjerneelementene. Målet er å, gjennom den frie og poetiske musiseringen, komme så nær den romantiske tidsånden som mulig.

På programmet står musikk av Brahms og Svendsens, og opptak med blant andre Joseph Joachim (1831-1907), Willem Mengelberg (1871-1951) og Fini Henriques (1867-1940) ligger til grunn for arbeidet.

Program:

Johan Svendsen (1840-1911)
Norsk kunstnerkarneval, op. 14
Romanse for fiolin og orkester, op. 26, solist Miriam Helms Ålien
Karneval i Paris, op. 9

Johannes Brahms (1833-1897)
Symfoni nr. 1 i c-moll, op. 68

Lindemannsalen, NMH 20.april 19:00

Billetter: 250/150/100

Velkommen!